No sitte ej, som alltid, på skulen. For aueblikket skrive ej ditta innlegget men før eller siden kjem ej til å velte mej ut vinduet igjen og puste inn den kalde og friske mai-lufta.

Det he lenge no våre snakk om at ej skulle til USA som utvekslingselev. Fram til søndag kveld var det bestemt at ej skulle, til tross for at ej søkte so utrulig seint. All papirarbeidet var gjort, skulle ta sprøytene idag faktisk, og få godkjenning fra skulen. Men - ej feiga ut. Ej trenge so sårt en forandring i kvardagen - men å fare til USA for et heilt år va litt for skummelt for mej enda. Alt va so usikkert. Dei garanterte mej ikje plass på en skule med medie-fag og vi hadde måtte ha langa ut med 63 000 kr innen juni - noke vi ikje hadde råda til. Og ej e også alltid slik at når ej he noke so vil ej ikje ha det og motsatt. The grass is always greener on the other side. Og ej e heilt knust og kjempeskuffa over mej sjøl fordi ej ikje turte det. Det kjeme til å plage mej for resten av livet, og kvar gong ej lese USA kjem ej til å tenke på den vertsfamilien ej egentlig burde ha havna hos og dei vennane ej aldri kjeme til å bli kjendt med.
Framover kjem ej til å være en sint og ulykkelig person.
♥♠♦♣